Hva er identitetstyveri?

Identitetstyveri er et stadig økende problem i dagens digitale samfunn. Med økt fokus på teknologiske fremskritt og utvikling, vil man gjerne gjøre det enkelt for alle og enhver å kunne utføre transaksjoner og identifisere seg gjennom nye teknologiske løsninger. Dette medfører imidlertid ofte at det også gjør det lettere for identitetstyver å stjele din personlige informasjon, og bruke din identitet til dårlige formål. I en nylig undersøkelse fra Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) kom det frem at over 100 000 nordmenn har opplevd å bli utsatt for identitetstyveri i løpet av de siste to årene.

Datatilsynet har definert identitetstyveri som at «noen skaffer seg, besitter, overfører, benytter eller fremstår som rette innehaver av et identifikasjonsbevis eller personopplysningene til en person for å unngå økonomisk svindel, bedrageri eller annen kriminalitet».

Identitetstyveri innebærer kort forklart at en person gir seg ut for å være deg. Vedkommende har gjerne tilegnet seg personlige opplysninger som navn, adresse, fødselsnummer, kontonumre og betalingsinformasjon på bankkort, og bruker denne informasjonen til egen vinning. Det vil også regnes som identitetstyveri dersom gjerningsmannen har din legitimasjon eller andre dokumenter med dine personopplysninger, og bruker dette selv.

Dersom du blir utsatt for identitetstyveri, risikerer du å bli påført et økonomisk tap. Gjerningsmannen kan ha kjøpt varer, åpnet bankkontoer, søkt om kredittkort eller lån ved å bruke din identitet i stedet for sin egen. Ukjente kreditorer vil da rette sine krav mot deg, og dette kan i verste fall medføre inkassokrav, at det blir foretatt tvangsutlegg, eller at du får betalingsanmerkning.

Gjerningsmannen må være i besittelse av din identitet med den hensikt å begå bedrageri eller annen kriminalitet. Det er altså ikke tilstrekkelig at du blir frastjålet bankkortet ditt på byen, dersom dette aldri blir brukt av gjerningsmannen. Dette fremgår også av bestemmelsen i straffeloven som regulerer identitetstyveri, § 202:

  • 202.​ Identitetskrenkelse

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett​ om å

  1. a) oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller
  2. b) påføre en annen tap eller ulempe

Gjerningsmannen vil altså begå identitetstyveri av to årsaker: enten fordi han ønsker å oppnå en vinning, gjerne økonomisk, som han ikke er berettiget til, eller fordi han vil påføre deg et tap eller en ulempe. Dette vil for eksempel være tilfelle dersom gjerningsmannen, ved å bruke din identitet, krenker ditt navn eller rykte.